Dagene flyr

Hmm, her burde det vært en post fra i går, men den ser ut til å ha forsvunnet :/

Vel, dagene flyr og valpene nærmer seg hele 5 uker. De er en særdeles aktiv gjeng, og jeg antar de ligger omtrent ei uke foran mine tidligere kull når det kommer til utvikling av koordinasjon. Morsomt å se, og de får utfolde seg mye ute om dagen, både i og utenfor valpebingene vi har.

Til nå fremstår de som en veldig trygg og harmonisk gjeng. De takler utfordringer flott, selv om noen trenger litt oppmuntring dersom nye hindringer er utenfor deres komfortsone, men da tar det ikke lange tiden før alt er greit, og man kan ikke ane at noe har vært småskummelt eller ukomfortabelt. Flinke puppies!

Det er en skikkelig guttegjeng vi har fått – det knurres, bjeffes, bites og slites, og vi har også sett antydning til forsøk på å løfte beinet under tissing, samt å sparke bakut etter å ha gjort sitt. Samtidig er de utrolig tillitsfulle, og krabber mer enn gjerne opp på fanget til alle som kommer. Med andre ord sjarmerer de oss i senk!

Advertisements

2 uker +

Valpene bikket i går 2 uker, og med det blir de stadig mer aktive. De har nå evnen til å både se og høre, og synes tydelig den nyoppdagede lyden av egen stemme er strålende underholdning. De bjeffer og knurrer, og kan gjerne bare sitte for seg selv, kikke lystig ut i luften, og nyte lyden av egen stemmeprakt.

Valpene bor på vaskerommet, men er foreløpig stort sett oppi valpekassa. Dog synes de verden begynner å bli liten, og jeg har vært nødt til å sette på høyere kant i “luka” når vi ikke er hjemme, for å unngå at noen plutselig havner på gulvet.
Gutta boys har så langt fått ormkur en gang, noe de fleste syntes var en mindre velsmakende affære, og de har fått klippet klørne sine to ganger alt. Fascinerende hvor velutviklede de er, til tross for at de er så små. 🙂

Image
Vakre sølv

Image

Blå og Orange

Image

Grønn

Image

Lilla, fremdeles størst i kullet

Image

Grønn

ImageImage

Blå

Image

Godt å sove inntil en bror, synes Rød

Image

Orange

Image

Lilla har funnet seg dyne

 

Dagene flyr

 

Med 3 voksne hunder, 6 valper, valpekjøpervurderinger, jobb, begravelse av min bestemor ++, har ikke tiden strukket til i forhold til å få oppdatert her. Jeg beklager det, og skal prøve å skjerpe meg. De små vokser og gror i rekordfart. Lilla, som er størst i kullet, nærmer seg nok 1kg nå – mot de drøyt 400g han veide for 10 dager siden. Godt vi andre ikke legger på oss i samme tempo…

 

Valpene har flyttet opp på vaskerommet, og tante Tekla og kusine Vila har fått ønske dem velkommen til verden og “familien”. De har vært gjennom første runde med kloklipp, de har begynt å åpne øynene, og de prøver stadig i større grad å sette beina under seg, for å erobre verden. En utrolig herlig, harmonisk gjeng… enn så lenge..;)

IMG_6047 IMG_6041 IMG_6023 IMG_6010 IMG_5985 IMG_5983

Vel overstått

Da var fødselen vel overstått. Den ble tidvis i overkant spennende, så å oppdatere her ble nedprioritert, dessverre. Tia fikk en god pause fra de to første valpene kom hhv 08.03 og 08.11.

Kl. 09.47 kom hann nr 3. Tia virket lite interessert i å stelle med han, men da hun vasket han litt, gispet han etter luft. Hun la han så bare fra seg igjen. Jeg jobbet med han lenge, da jeg kjente hjertet hans hele tiden, og han jevnlig gispet i seg luft, men kroppen var slapp og tung. Fikk ut masse fostervann, og sakte men sikkert ble han sterkere. La han ned til Tia jevnlig, men hun slikket litt, før hun var uinteressert igjen. Var veldig spent på hvordan det ville gå med denne karen, men i øyeblikket er han den som kravler mest rundt, og er av de ivrigste i melkebaren, så jeg tror så absolutt ikke det var meningen at vi skulle gi opp på denne krabaten. ❤ Han har nå fått halsbåndet rød, og har en stor, nydelig flekk i panna, litt høye sokker (men innenfor standarden) på frambeina, og et flott, hvitt bryst.

Kl. 10.01 og 10.17 kom hanner nr 4 og 5. De var veldig like i utseende. Hvitt i bryst, på labber og en liten flekk i panna. Jeg var på dette tidspunktet opptatt av hann nr 3, og fikk ikke studert gutta så skikkelig.

Kl 10.44 kom siste valp. Lykkelig så jeg det var en fulltegnet tispe, skuffet, og nesten skrekkslagen, måtte jeg innse at det var en hannhund. Han har et flott bliss, som eneste i kullet med dette.

Med andre ord fikk vi 6 tisper (og to strålende hannhunder) i B-kullet, mens i C-kullet fikk vi et rent guttelag. Man ønsker seg jo alltid noen av hver, men så lenge alle holder seg sterke og friske, klager jeg ikke. En utrolig flott gjeng er de.

Nå har roen senket seg i valpekassa. Det er skiftet og vasket, Tia har fått i seg mat og drikke, og foruten noen små lykkelige klynk fra diende spevalper, er det helt stille. Nå kan også oppdretteren få i seg litt mat og en dusj, før hun tar seg en liten blund.

Vi er i gang

Etter en svært urolig natt hvor Tia nærmest har prøvd å ligge på innsiden av huden min, er vi nå i gang. Vannet gikk 05:34. Sist tok det nesten 2 timer fra vannet gikk og til første valp var på plass, så smører oss med tålmodighet.

08.03: En perfekt hannhund på hele 454g. Tias veer var ikke spesielt sterke, og med en stor kar som dette først, ble det litt problematisk. Posen hans sprakk idet snuta kikket utenfor, men der satt han fast, da veene stoppet. Vi gikk og gikk for å stimulere til videre veer, men valpen virket død. Fikk lirket litt på han, og “plopp” så kom hele hodet ut. Jeg så da at denne gutten var det fremdeles liv i, og da hele krabaten var ute, viste han seg som en særdeles livskraftig gutt. Han har en liten hvit flekk i panna, fire hvite labber, litt hvit i brystet, og antydning til hvit haletipp.

08.11: Hannhund nr 2, like perfekt som sin bror, skled ut nesten uten at vi merket det. 372g med hvit flekk i panna, stort, hvitt bryst, hvit haletipp og fine, hvite labber. Også han en sterk krabat.

Tia er så god med de to sønnene sine. Pusser og steller. Nå får hun en god pause før nestemann, ser det ut til. Fortsettelse følger..!

Ventetid

Oppblokkingsfasen kan ofte være lang, og Tia holdt på et par dager med mye pesing, graving og temperatursvingninger før fødselen var i gang ved forrige kull. Hun er relativt rolig i dag også, graver litt innimellom, men sover ellers tungt. Blokkingsslimet gikk ca. klokken 12, og temperaturen hennes 13.45 lå på 36,9. Det nærmer seg sakte, men sikkert. Magefølelsen min har hele tiden vært at de ville komme i natt eller i morgen tidlig, noe som ikke er helt usannsynlig ut ifra de tegn Tia viser. Dog har hun holdt oss på pinebenken før, så jeg vil ikke være overrasket om hun gjør det igjen 😉

Image